Karma.

Nå har jeg snart hatt iphonen min i to år. Vi har rukket å skape et bånd og det båndet merket jeg fort til da jeg leverte den i går. Ganske rart å være helt uten mobilen, selvom det bare var for en kveld og en formiddag. Hvor var vekkerklokka mi? Hvor var yr.no? Hvor var den?















Det skjedde en stund før påske. På morgningen slang jeg med leppa til en gutt i klassen som hadde en helt sønderknust(!!) iphone skjerm. "Hvorfor ikke reparere iphonen, den er jo ganske ille, det ser ikke bra ut!" Vidre går skoledagen, aner fred og ingen fare og rundt to-tiden var jeg en kjapp tur på do. Hadde med meg en bunke med bøker og oppe på der balangserte jeg lommebok, nøkkel og mobilen. Døttet det trygt inn på vasken, og vips. Mens jeg sto med hendene i håret for å sette det opp, ser jeg bunken velver uten å engang klare og reagere, ligger alle bøkene oppe på mobilen og nøkkelen min. Skjermen var nok en gang knust. Hva gjør man? Står med åpen munn og lurer på hvorfor det skjedde.

Så endelig etter fem, seks uker fikk jeg levert den til reperasjon av glasset. For tredje gang!! - to ganger meg og en gang en annen jeg jobbet sammen med. Uansett så er den like pen og ren nå, som om den var ny! Jeg vet med meg selv at jeg kommer til å ha touchtelefon resten av min telefon-bruk-tid. Det vet jeg! Kanskje jeg bytter til en nyere iphone senere eller et annet merke fremover. Det vet jeg ikke for det kommer jo nye hele tiden, men så lenge denne er utmerket og funker strålende blir jeg trofast. Nå er planen å ta enda bedre vare på den enn før, vil ikke at den skal lide enda en gang. hmmm. tror dere jeg klare det?