Jeg kom inn på kontoret hennes og etter litt prat var det tid for litt titting. Hun tok på seg en slags hodelykt, mens hun tok frem neseinstrumentene som skulle brukes. Først ut var et tynt, men stivt stål rør med kamera i toppen som skulle opp i nesa mi. i venstre nesebor gikk det greit, følelsen var bare litt vemmelig, men i høyre nesebor - når hun hadde kommet litt opp - føltes det ut som noen dro til meg rett i nesa mens hun var opptatt med å titte. Det var vemmelig og gjorde vondt. Deretter var det tid for en enda lengre slange med kamera i den ene enden den også, men denne gangen var instrumentet heldigvis mykt. Det hjalp litt, men følelsen var enda verre og mer ubehageligere når den da skulle opp i nesa også et godt stykke nedover igjen mot munnen/ halsen min....




Heldigvis hadde hun et forslag å komme med som ikke har blitt luftet for meg tidligere. Så nå skal jeg begynne på en kortison-dunderkur som jeg skal teste ut i to uker. Om jeg reagerer på den vil jeg merke stor forandring og bli betraktligere mye bedre, om ikke blir det en eventuell operasjon. Derfor krysser vi fingrene og satser veldig på at denne kuren skal gjøre meg kvitt allt som står i veien for meg til å fungere normalt. Slik at jeg får trene og merke at jeg tåler litt mer enn bare å gå i rask gange.
Litt hjelp til å krysse fingrene for meg :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar