Nå vet jeg helt sikkert og fult ut at jeg hvertfall ikke er i dårlig form, selvom jeg har slete en god del i det siste. Jeg var med på spinning 3 i dag og det uten og bli sliten. Så klart merket jeg at jeg trente og hadde noen etapper der jeg presset meg selv så hard at jeg ikke viste hva jeg skulle gjøre eller hvor jeg skulle gjøre av meg, men alt dette uten å bli helt utslitt. Alt var bare deilig og morro. Jeg storkoset meg på sykkelen og smilte bredt når jeg var på bond og det kom en raskere sang jeg bare ble enda mer giret av.
Det var med Activio i dag og det syns jeg egentlig er ganske greit, for når du har noe å se etter vet du om du jobber på riktig sted evt. hardt nok i forhold til de partiene instruktøren sier. Eller om du skal ha på mer/ mindre tyngde for å komme oppover eller nedover. Ganske greit.
Og når jeg da ligger helt riktig i forhold til det instruktøren sier, om ikke over den sonen man skal befinne seg i og klarer å jobbe der og faktisk til tider klarer å presse meg selv i rødsone - istedenfor gul - for å virkelig merke at jeg trener igjen og får inn litt god samvittighet, da er det ikke så ille. Et annet tegn er jo det at jeg faktisk er nede igjen på vilestadiet, pausesonen med engang hun sier det. Fort ned igjen er også et tegn på god form. Wiii.
Så bort med janteloven for dette øyeblikket, det var uberskjønt å face at selvom jeg har slete i en god stund og gjør det ennå når jeg skal gå fort eller løpe så er det pusten det er noe i veien med og ikke formen min! Deilig å vite og kunne lene seg litt tilbake på det, og ikke være redd for at jeg egentlig er en hypokonder. hmmm.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar