Påsken 2011.

Ferien har vært deilig og fin, morsom og avslappene. De fleste dagene har blitt tilbrakt i shorts i sola så har fått litt farge på beina, bryst og ansiktet. wiii! Badet har vi også gjort, 22.april var datoen i under 10'C. uffameien, det var kaldt! Mandag og tirsdag har jeg fått unna gjort vaskejobber både på Therma og hos oldemor. Det lover godt for inntektene. Men oppi all fryd og gammen har min kjære svigermor - Pia - klart å knekke/ brekke/ knuse (hva sier man??) kneskålen. Det skjedde etter en og en halv dag i risør, fredag formiddag under en suveren gåtur i fjellene, langs kysten på tur tilbake til bilen, heldigvis.






















Etter å ha kommet tilbake til hytta, fått sett at det var et kutt like under kne, stripset Cecilie - tanta til lasse - og Lasse såret igjen. Deretter satt Pia og Cecilie seg ut i solen og slappet av med hvert sitt glass vin. Utover kvelden når det viste seg at Pia ikke klarte å løfte beinet over teppekanten og hadde det vondere enn hun hadde hatt tidligere - hun er en dame med innmari høy smerteterskel -skjønte vi at det var bare å komme seg så fort som mulig til sykehuset på lørdag morgen. Det viste seg at hun hadde knekt kneskålen i to. Hun skulle ha sydd såret som også var der innen sjutimer etter at det hadde skjedd og det skulle renses, mens vi klarte å vente nesten en dag før vi kom oss avgårde og ingen vasket hendene før de begynte å køle med såret. Bare jeg som stilte med desinfiserende servietter og vasket henne rundt på beinet. Hun skulle heller ikke ha gått på beinet, å jeg da, klarte å dra henne med på en ekstra høydetur oppover i fjellet på veien mot bilen, Cecilie fikk henne til å gå fra bilen og til hytta når vi kom tilbake og hun stablet seg inn og ut av hytta den ettermiddagen, kvelden.

En annen tankevekker mens vi var på hytta på sørlandet var: hvordan vi skulle komme oss hjem fra Risør og til Halden på søndag? Pia kunne jo ikke kjøre bilen sin. Det endte med at mamma og pappa kom hjemmefra og henta oss. Poblemet ble bare da hvordan vi skulle få Pia inn i bilen, for setene funket dårlig. Både foran og bak. Løsningen ble klar etterhvert og vi fikk laget en sykeseng baki bagasjerommet i volvoen. Hun hadde en meget fin tur hjemmover, tilogmed fikk vi på plass sikkerhetsbeltet.























Nå vil det nok vidre bli noen seige uker for hennes del, med lite aktivitet. Men vi skal være flinke å hjelpe til og holde på rundt henne. Så det skal nok gå bra. En tankevekker her, er at det ikke alltid lønner seg å være viking; tåle alt, ordne alt selv og ha altfor høy smerteterskel. Hadde hun f.eks skreket når skaden skjedde, ville vi jo så klart dratt på sykehuset med en eneste gang og ikke ventet fordi hun klarte seg greit.

Men vi lo av det meste og hadde det supert alikavel. Håper alle har hatt en fin påske med familie og venner og er klar til å gå på på ny!