Alle har vi vært der!

Før når jeg var mindre var det lett å ordne seg. Det tok ikke lang tid for Mamma gjorde det meste unna mens jeg pusset tenna. Hun gredde lett igjennom håret med en børste, delte det inn i rett skill og når det gjaldt frisyren ble det endten fletter med midtskill, stram hestehale midt i nakken eller et hårbånd som fint holdt alt håret på plass. Selv hadde jeg ikke mye å si, så lenge håret ble fikset og ordnet var jeg klar for dagen. Videre når jeg ble eldre begynte man å prøve litt selv. Kanskje man klarte å la være å dra hestehalen fult ut, slik at det ble en "dott". Kunne man fortelle venninene at man hadde flettet flettene selv var man "helt" i sin egen verden. Hadde man høyere hestehale og alt håret stramt hadde man virkelig fått til sveisen.

Det jeg prøver å si, er at før når man brydde seg litt, men egentlig bare ordnet håret for å få det vekk fra ansiktet, kunne man gå rundt med en sveis. Det var ingen avanserte flette oppsattser eller uendelig bruk av slettetang/krølltang. Man dro et bredt pannebond over hodet, fikk luggen vekk fra ansiktet og smilte bredt for ingenting kom i veien for utsikten.

Jeg forbinder skaut med eldre damer, de som har hatt det som vane å knyte det rundt hodet og dermed fortsatt gjør det den dag i dag eller de som vil gjemme noe eller syns det er fint å la skautet snakke for seg. Jeg forbinder også skaut med små jentunger. De som sjarmerer deg med to musefletter og et barnslig motiv på hodeplagget sitt.

















Hva syns vi egentlig om skaut, er det noe man kan bruke i hverdagen eller blir det for bondekone ?